Nidaros brukshundklubb arrangerer hvert år Nidaroscupen, som består av fire uoffisielle lydighetsprøver. Jeg valgte å delta på de to siste rundene for å få konkurransetrening med Bitten.

Det var utfordrende, spennende og interessant på en gang! Jeg var ikke så nervøs som ved bronsjemerkeprøven. Positivt! Jeg hadde gjort gode forberedelser og laget en plan, slik jeg har lært på kurset hos Sportshunder. Bra!

Jeg oppdaget likevel raskt at vi har trent for lite på kjeding av øvelser, rutiner og belønninger tilpasset konkurransesituasjonen. Bitten ble «vill» og hoppet opp for å lekebite meg i armene da godbitbelønningen ikke kom når hun forventet det. Dommerne syntes heldigvis hun var sjarmerende og så iveren og gleden hennes. Vi har størst utfordringer med tanke på kontakt, selvkontroll, lineføring og fellesdekk. Øvelsene satt ikke så godt som på trening, og fellesdekken må vi trene mye på videre.

Tredje runde av Nidaroscupen var samtidig klubbmesterskap. Vi ble nummer tre (av tre) i Klasse 1 og fikk premie! Gratulerer så mye til vinnerne og til treningskameratene Sjoko og Molly!

Dersom det hadde vært offisielle prøver, hadde det holdt til en 2. og en 3. premie.

Det var spennende å studere andre og se hvilke rutiner de har og hvordan de belønner hundene sine. Jeg er glad for at vi har fått kunnskap om hvordan konkurransene arrangeres, hvilke øvelser vi må trene mer på, erfaring fra konkurransesituasjonen, forberedelser før prøven, hvilke rutiner vi kan ha og hvilken type belønning som er lurt å bruke underveis og etter prøven.

Jeg er fornøyd med at vi startet på begge prøvene. I etterkant har vi trent mye på rutiner og belønning. Vi har startet med kjeding av øvelsene også. Håper resultatene blir vesentlig bedre når vi starter på offisielle prøver!

😉