Lørdag startet jeg på lydighetsprøve i klasse 2 med Bitten. Det har gått fint på trening i det siste, her har vi hatt fremgang i de fleste øvelser, men vi fikk det ikke til å klaffe på prøven. Jeg må si meg fornøyd med resultatet på fremadsending med stå, der vi fikk 10 poeng, stå under marsj (8,5 poeng), dekk under marsj (8 poeng) og relativt fornøyd med apportering (8 poeng). I apporteringsøvelsen fikk vi trekk for at hun støter borti apportbukken med potene før opptak, samt noe tygging.

På fri ved fot fikk vi 7,5 poeng. Jeg er godt fornøyd med fremgangen vi har hatt i denne øvelsen. Bitten fulgte meg bra og vi hadde god kontakt i det meste av øvelsen, men jeg fikk en del trekk fordi jeg varierte hvordan jeg holdt hånden. Jeg holdt den stille i svingene, men beveget den i de andre momentene.

I innkalling med stå måtte jeg bruke en dobbeltkommando og hun satte seg inn skjevt. Her fikk vi 5 poeng. Fellesdekk syntes Bitten var litt ekkelt, så hun reiste seg og gikk mot teltet der førerne sto i skjul, like før tiden var ute. På hinderøvelsen satte hun seg skjevt på den andre siden av hoppet og gikk rundt i stedet for å hoppe tilbake. Under avstandskommanderingen ville hun ikke gjøre noen forflytninger. Vi fikk 7,5 poeng i helhetsinntrykk. I alt holdt det til en 3. premie og en plassering som nummer 5 av 6 i klassen. Dommer var John Egil Fiksdal.

Vi har en jobb å gjøre videre! Filmen viser at jeg ikke klarer å belønne henne for godt utført arbeid, og hun mister mer og mer gløden utover i programmet… Jeg har ikke funnet ut hvordan jeg best skal belønne i ringen. Tar gjerne mot tips om dette!

Konkurranselydighet er ikke enkelt, det er i hvert fall sikkert. Man kan spørre hvorfor jeg egentlig stiller på prøve, burde jeg ikke ha trent mer først, det blir dyrt å delta osv. Det er flere årsaker til at jeg valgte å stille. Det har gått bra på trening og uoffisiell konkurranse i det siste, her har vi hatt fremgang i flere øvelser, også hinder og avstandskommandering. Vi har trent på ulike delmomenter, som rent opptak av apporten, skjeve tilbakehopp over hinder, ståmomentene, oppstarter i fri ved fot, lengde på fri ved fot, taktskifter i fri ved fot, belønning mellom momenter, belønning etter (korte) kjeder av øvelser, innkomster til utgangsstilling mellom øvelser og mer til. Videre har vi trent ulike steder. En annen grunn til at jeg valgte å stille er at vi vil miste sjansen til å delta på mange stevner i vår og sommer, på grunn av løpetid, drektighet og valpetid. Av hensyn til smitterisiko vil jeg ikke delta på stevner i denne perioden. Hvis alt går etter planen vil vi ikke delta på stevner fra slutten av april til slutten av august, som jo er en tid med mange stevner.

Vi har for lite trening på konkurransesituasjoner, trening i ridehall, kjeder som slutter med hinder og avstandskommandering, Videre må vi trene mer kontakt og fokus, belønninger og jeg må bli bevisst mine egne bevegelser og kommandoer. Jeg vet med meg selv at jeg har trent så mye som jeg har hatt mulighet til og gjort så godt jeg kan.

Det var moro å se mange forskjellige raser i ringen, en rottweiler, en dvergschnauser, en golden retriever, flere border collier, en schæfer, flere flatcoated retrievere, en kelpie og en alaskan malamute (tror jeg). Bitten var den eneste spanielen som deltok. Det var fem startende i klasse 1, seks i klasse to og fem i klasse tre. Det var ingen startende i den nye eliteklassen, FCI klasse tre. Jeg kan ikke huske en lydighetsprøve med så få deltakere.

Jeg håper vi skal klare å få til et bedre resultat etter hvert! Det er i hvert fall ikke noen løsning å slutte å trene, for dette har jeg så lyst til at vi skal få til 🙂 Nå skal jeg analysere film og forhåpentligvis få noen gode råd på veien videre.

Bilde fra trening i Kristiansund tidligere i vinter.