Bitten er allerede kommet til dag 35 i drektigheten, det vil si litt over halvveis! Hunder går som kjent drektige i 58-63 dager, så det går veldig fort. Hun er i fin form, men ganske rolig og hun får av og til et noe slitent drag over ansiktet.
For tiden har jeg fokus på å holde henne i riktig kondisjon, det vil si passe vekt og med velstelt pels og kropp. Jeg har badet henne, stelt munnvikene godt og fjernet litt tannstein. Når valpene kommer får tispen gjerne mer tannstein, og da er det viktig å ha et så godt utgangspunkt som mulig.
På dag 28 i drektigheten tar man permisjon, da regelverket til Norsk Kennel Klub ikke tillater at tisper som har kommet lenger i drektigheten deltar på utstilling og prøver. Det syns jeg er helt riktig. Det er viktig å unngå eventuell smitte og stress i denne perioden.
Permisjon fra prøver hindrer oss ikke å trene, så lenge treningen er tilpasset hennes situasjon og form. Det har vært ganske varmt i det siste, så vi har ikke vært så veldig aktive. Vi går turer i marka og trener spor og rallylydighet. I rally har jeg begynt innlæringen av eliteøvelsene, foreløpig med fokus på de mange vendingene. Det liker hun godt 🙂 Tirsdag kveld gikk jeg opp et menneskespor på 875 meter og la ut to små bokser leverpostei. Sporet var 50 minutter gammelt da vi gikk, og jeg er veldig fornøyd med innsatsen. Hun har blitt mer spornøye, noe jeg er veldig glad for. Hun viste tydelig at hun var glad for å gå spor. Det lyser glede av henne når hun skjønner at vi skal trene 🙂
Jeg forer med Royal canin HT42d, et for som er spesielt tilpasset løpetid og drektighet. Foret har en nøye sammensetning av næringsstoffer og har god smak, slik at tispen skal få i seg foret. Mange tisper blir kvalme, spesielt i den første delen av drektigheten. Hundene får også en eggeplomme og middagsrester i ny og ne.
I helga har vi besøk av Birka (Engsoleias Alina) fra A-kullet, og hun og Alexa leker helt vannvittig bra 😀 De stormspringer rundt i hagen i et fantastisk tempo 🙂 Til kveldsmat i dag fikk de litt kylling med ovnsbakte grønnsaker.
Bitten til venstre, Alexa i midten og Birka til høyre på alle bildene.
Foto: Tommy Bratteng
Bildene er inspirert av et bilde Inger Handegård tok av Bittens mor for noen år siden: Les mer her.
Foreløpig kan jeg ikke se noen endringer på Bitten ut over at pattene er mer struttende. Av og til syns jeg hun er mer fylt i buken. Fostrene har nå festet seg i celleveggen og skjelettet har begynt å utvikle seg. Snart skal jeg begynne å veie henne og måle omkretsen rundt buken regelmessig. Det skal bli spennende!
Siden forrige oppdatering har jeg fått flere oppmuntringer fra andre oppdrettere som sier at de fikk flere valper enn det veterinæren så i ultralydundersøkelsen. Det er lov å håpe! 🙂