Wilma på apportprøve
Wilma (Engsoleias Blanca) besto i juni prøve som ga apportbevis for fuglehund! Vi gratulerer! Lånte dette flotte bildet fra eier Anne Ramstad:
Wilma (Engsoleias Blanca) besto i juni prøve som ga apportbevis for fuglehund! Vi gratulerer! Lånte dette flotte bildet fra eier Anne Ramstad:
Søndag for snart to uker siden (hoi, hvor tiden flyr!) var vi på Lavollen i Bymarka. Vi møtte Anne Mestvedt Olaussen, som tok mange kjempefine bilder av valpene. Vi hadde pakket en kurv med rypevinger, dummyer og diverse leker. Anne hadde en fin, rød valpedummy fra Firedog. Det var valpenes første møte med «fugl». Alle tre apporterte spontant og sprang rundt med vingen 🙂 Tusen takk til min gode kollega Magnar Andersen for vingene 🙂 Supert! Det er rart å se hvor raskt valper vokser. Snart er disse tre godingene store. De flytter til sine nye hjem i dag! Jeg er så takknemlig for at Anne kunne ta disse bildene, de er perler, og jeg vil bære med meg minnene i hjertet for alltid ❤ Tusen takk, Anne! På bildene er valpene nesten sju uker gamle. Jeg vil også benytte anledningen til å takke min mann, Tommy, for alt arbeidet han har lagt ned i valpetiden. Han har stått på sent og tidlig for å gi valpene den beste starten i livet. Tusen takk, Tommy, jeg elsker deg! ❤ …
I helga startet Anne Helen og Helma (Engsoleias Aleah) på dobbelt rallylydighetsstevne med supert resultat! De fikk to 1. premier på to starter, noe som er kjempebra! Det var ca. 40 startende, og Anne Helen og Helma ble blant de beste i sin klasse! Etter stevnet tok Ellen Getz Wold fra kennel Kahill dette flotte bildet: Vi gratulerer! Ellen tok dette bildet under en trening på feltsøk tidligere i vår, Helma er en meget dyktig apportør! Tusen takk til Ellen for de flotte bildene, og til Anne Helen som tar så godt vare på lille Helma 🙂 Jeg kjenner meg heldig som har aktive valpekjøpere som gir hundene trening og fine aktiviteter. Ved å ta hundene med på prøver får vi mye nyttig kunnskap om avlsarbeidet!
I kveld fikk hundene prøve seg på feltsøk på sne. Inspirasjonen til å trene dette fikk jeg fra Inger Handegård, som har lagt ut info om hvordan hun trener. Dette er ypperlig aktivisering av hund, enda bedre enn tur faktisk. Jeg tråkket opp et felt på ca 30 *15 m på en liten fotballplass i nabolaget, og la ut tre gjenstander langt bak i feltet – tre hvite halvsokker. Det var ca 15 cm sne. Vi trente litt apport med sokkene inne først for å lære hundene at slike ting også skal apporteres og leveres i hånda. Begge hundene satt fint og ventet mens jeg tråkket opp feltet. Jeg sendte ut Bitten først. Hun søkte fint og i et raskt tempo, og holdt seg stort sett innenfor feltet. Oppgaven var imidlertid for vanskelig for henne, for hun returnerte til meg flere ganger uten å ha funnet noe. Jeg glemte å ta tida, det må jeg huske til neste gang. Det kan være greit å vite hvor lenge hundene søker slik at man kan justere på …
På onsdag hadde jeg en flott treningsdag med Lise Tromsdal fra Kennel Coco Line på Verdal. Jeg fikk veiledning og hjelp til utstillingsklipp og utstillingstrening først, og deretter dro vi av gårde for å trene vannapport med Dina og Hilde. Bitten apporterer bra og hadde flere fine avleveringer. Vi må trene mer på svømmeteknikk og «stadga», som svenskene kaller det. Når dummyen kastes i vann eller hun ser andre hunder jobbe med vannarbeid blir hun overivrig, noe som resulterer i lyd og manglende ro på «standplass». Her er noen fine bilder Hilde Kolstad tok: Jeg bruker normalt ikke halsbånd under vannapporttrening, men det var den eneste måten jeg kunne styre når hun skulle få gå i vannet… Etterpå tok vi en økt med feltsøk. Jeg er kjempefornøyd med Bittens arbeid. Hun er rask og dyktig, og apporterte gjenstandene effektivt inn til meg. I mangel på planlegging brukte jeg en musematte fra lydighetstreningen som apportgjenstand(!). Haha! Den store bagen med utstyr til lydighetstrening er jo alltid med i bilen 😉 Hun apporterte ikke musematta. Det jeg …
Nå har vi for fullt begynt å trene på øvelsene til klasse 2! Konkurranselydighet er så artig! Et sted på veien til å få på plass et bedre samarbeid og en bedre helhet mistet Bitten en god del glede og glød. Dette skjedde nok fordi jeg måtte lære meg å bli tydeligere og sette grenser for hva jeg aksepterer i trening og konkurranse. Den siste tiden har jeg sett at Bitten blir mer og mer motivert, engasjert og glad. Jeg ser fremgang i hennes vilje til å jobbe sammen med meg og det er herlig! Jeg er superheldig som får god treningshjelp fra Bittens oppdretter Inger Handegård på Kennel Desperado. Uvurderlig! Jeg er veldig takknemlig for det! 😀 Her kommer en liten film der vi trener innsitt med apporten Hva syns dere? Noen tips eller kommentarer til treningen? Hun dytter f. eks. litt borti apporten før hun tar den opp.